Norge er en rik stat, og det vil neppe gå helt galt med vår økonomi, sa sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets da han på medlemsmøte i Norsk-Finsk Handelsforening 4. november ga de fremmøtte en makroøkonomisk oppdatering.
«Omstilling – ikke krise» hadde Bruce satt som tittel på sin redegjørelse. Han fastslo at det den senere tid hadde vært en viss uro innen verdensøkonomien, spesielt innen de fremvoksende økonomier som Kina og andre. Ellers har man registrert en sterk økonomisk vekst etter finanskrisen.
Et resultat av dette er at perioden med «gratis penger» går mot slutten. Sentralbankene drev opp aksjekursene etter finanskrisen, men nå har eksempelvis sentralbanken i USA sluttet med sine kjøp. Dette driver opp renten. Man erkjenner at økonomien igjen er blitt selvdrevet og tåler renteoppgang.
Likevel registrerer man økt usikkerhet rundt veksten i Kina. Den er redusert i forhold til hva den var, men fortsatt høy. Likevel er det en viss bekymring for at krisen kommer, folk stoler ikke helt på kinesiske BNP-tall. Kina er svært viktig for råvaremarkedet, og står blant annet for halvparten av verdens stålforbruk. Redusert vekst i Kina gir også lavere oljepris. Dette forandret utsiktene for Norge sommeren 2014, med halvert oljepris.
I det hele fremholdt Bruce at oljemarkedet er i ubalanse. USA har fått i gang stor produksjon av skiferolje, til lavere priser enn forventet. Dette medfører at man i dag har lavere oljeforbruk enn produksjon, noe som gir økte lagre, lavere pris og reduserte investeringer. – Jeg tror likevel på høyere oljepris på litt sikt, fastslo sjefanalytikeren.
Han fastslo at fallet i oljeprisen selvsagt påvirker Norge, men ikke som i andre oljeland. Norsk økonomi er ikke direkte avhengig av oljeprisen. Vi bruker hvert år en del av avkastningen av oljefondet, mindre enn det handlingsregelen tilsier. Likevel merkes oljeprisnedgangen ved at oljerelaterte bedrifter kutter kostnader, blant annet arbeidsplasser. Man presser også leverandørene på pris, noe som rammer fastlandsøkonomien og gir økt arbeidsledighet, særlig i Rogaland og Hordaland. Ellers i landet er det ganske flatt.
Generelt mente Bruce at lavere kronekurs kan bidra til at omstillingen her i landet går lettere. Norske eksportbedrifter står sterkere. Det er også viktig hva forbrukerne gjør. Inntektsbildet i Norge blir ikke så svakt, renten går ned. Dette bidrar til at nordmenn blir rikere.
Videre mente han at boligprisveksten vil dra med seg forbruket og boligbyggingen. Lav rente og solid økonomi i det meste av landet vil gi stabilt forbruk. Bolig har ikke blitt «for dyrt». Norges Bank vil fortsatt bidra til relativt svak krone. Bruce var likevel litt bekymret for kredittmarkedet. Bankene vurderer å prise opp lån til næringslivet, men dette vil ikke slå ut i boligmarkedet. – At bankene holder igjen på utlån til bedriftene er det siste vi trenger i Norge, fastslo Erik Bruce. Han mente likevel at regjeringen ikke vil se på at arbeidsledigheten øker for sterkt. Selv om den nå øker forbruket av oljepenger, ligger vi godt under handlingsregelen og spiser dermed ikke av våre barns og barnebarns penger, fastslo sjefanalytiker Erik Bruce.