Styreleder Aki Viitala deltok i paneldebatt på Arendalsuka sammen med finansminister og minister for nordisk samarbeid Jan Tore Sanner, forretningsmannen Petter Stordalen, tidligere leder for Virke og Norges representant i Grensehinderrådet Vibeke Hammer Madsen og leder for Halden næringsforening Ingeborg Laukvik.

Foreningens styreleder ble invitert til paneldebatten av Nordisk ministerråd. Debattens tema var «Viruset stengte grensene. Hvor går Norden nå?».

Akis budskap var klart: Erfaringene fra pandemien må brukes til å lære. Neste gang en krise rammer, må Norden være bedre rustet til å håndtere krisen sammen. Bedre koordinering på nordisk nivå og felles løsninger ville ha hjulpet innbyggere og næringslivet gjennom krisen. For øvrig finnes det mye kunnskap om utfordringer og konkrete grensehindre. Flere utvalg har utredet løsninger og utfordringer. Det som gjenstår er gjennomføring. Det krever et krafttak å lage eksempelvis felles ID-løsninger og bedriftsregistre for å virkelig realisere den mest integrerte regionen i verden, slik som målet Nordisk ministerråd er.

For finske bedrifter har utfordringene under pandemien vært mange. De som allerede jobbet digitalt og således ikke var avhengige av å flytte arbeidskraft fra et land til et annet, har klart seg relativt bra. Også de som har fått virksomheten sin kategorisert som samfunnskritisk, har klart seg bra. Det finnes imidlertid også selskaper som har gått i konkurs, blant annet fordi store kontrakter har blitt utsatt eller kansellert som følge av at arbeidskraften ikke har kunnet reise mellom Norge og Finland. Viktigheten av felles koordinering kom frem i nesten alle innspill forening fikk i forkant av debatten.

Samtidig finnes det strålende eksempler på tettere næringslivssamarbeid mellom Norge og Finland. I august publiserte Freyr batteri en samarbeidsavtale med Wasa by i Finland samt Finnish Mineral Group om bygging av batterifabrikk i Wasa. Norden skal være den mest bærekraftige regionen innen 2030 og sammen kan vi fremskynde det grønne skiftet og vise veien videre også utenfor Norden.

Innlegget Styreleder Aki Viitala i paneldebatt på Arendalsuka dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

I troen på at situasjonen vil bedre seg over nyttår planlegger styret et medlemsmøte i uke 4/5. Nærmere informasjon vil komme. Styret minner videre om at årsmøtet er planlagt til torsdag 25. mars 2021. Inntil da pass på å vaske hendene, bruk munnbind, hold avstand og ikke glem å kysse og klemme på dine nærmeste.

Vennlig hilsen
Jan-Eirik Hansen og styret i Norsk Finsk Handelsforening

Innlegget Julemøtet avlyst pga Covid-19 dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

1. Nytt årsmøte avholdes torsdag 25. mars 2021.
2. Sittende styre arbeider fram til denne dato
3. Det blir ikke krevet inn kontingent for 2020

Arrangementene jeg nevnte er satt på vent. Men vi arbeider med å finne nye datoer.
I mellomtiden oppfordrer vi alle til å følge rådene som kommer fra våre myndigheter.

Vennlig hilsen,
Jan-Eirik Hansen
Styreleder

Foto av Erik Holm, Unsplash. Forsidefoto av Edvard Alexander Rølvaag, Unsplash.

Innlegget Til Norsk – Finsk Handelsforenings medlemmer og venner dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

Vi håper alle har det etter forholdene bra i disse vanskelige Corona tidene. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å etterkomme de regler og pålegg som våre myndigheter implementerer. Dette er det eneste som vil sikre oss gjennom denne vanskelige perioden.

Det første som står på foreningens program er å arrangere årsmøtet som vi måtte utsette. Vi vil komme tilbake til dette straks det er mulig å gjennomføre dette arrangementet.

På vårplan står et medlemsmøte i slutten av mai med tema: Energi med fokus på fornybar energi. 11. juni har vi planlagt vår årlige sommerfest i residensen. Nærmere informasjon vil følge vedrørende disse to arrangementene også.

Nå står Påsken for døren. Vi ønsker alle en riktig god Påske. For mange av oss blir den vesentlig annerledes enn planlagt. Vi ønsker alle likevel alt godt.

Vennlig hilsen,
For Styret i Norsk Finsk Handelsforening

Jan-Eirik Hansen
Styreleder

Innlegget Påskehilsen fra styreleder dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

Tekst og foto: Karl Jørgen Gurandsrud

– Det har skjedd mer i byggebransjen og i verdens sikkerhetssituasjon siden januar i år enn på de 30 foregående år, fremholdt den finske ambassadøren, Mikael Antell da han ønsket tilhørerne til årets høstmøte i Norsk-Finsk Handelsforening. Han fastslo at dette betyr svært mye for små økonomier som den norske og finske, særlig for Norge som Nato-land. Desto viktigere er det at slike land samarbeider, mente han, og fremholdt at Finland legger stor vekt på forholdet til Norge og Sverige.

Mer moderat vekst i Norge fremover

Tidligere forskningsdirektør i Statistisk Sentralbyrå (SSB), Ådne Cappelen fastslo innledningsvis at en internasjonal nedgangskonjunktur står for tur. Handelskonflikten mellom Kina og USA trappet kraftig opp. Utsiktene til avtale er i det blå. Sannsynligheten for Brexit uten avtale er redusert, på bekostning av økt usikkerhet. Det registreres avtakende og svak vekst i flere industriland og framvoksende økonomier.

Omslaget er allerede konsolidert, fremhold Cappelen, Veksten faller i mange OECD-land og viser nedadgående trend i Kina og India. I USA er veksten preget av handelsuroen, men holdes oppe av konsumet.

Hovedbildet av norsk økonomi er en moderat konjunkturoppgang siden 2017. Omslag i oljesektoren har vært viktig og betyr mye i 2019. Den økonomiske politikken har vært ekspansiv, lave renter, svak kronekurs og ekspansiv finanspolitikk. Cappelen mente at politikken fremover vil være mer nøytral og kanskje litt kontraktiv med høyere renter og mindre stimulans fra finanspolitikken. Det demper veksten. Svakere internasjonale konjunkturer og mindre særnorske vekstbidrag gir lavere økonomisk vekst etter 2020.

SSB antar at kronekursen vil være uendret fremover, og lik kursen fra utgangen av august. Den svake kronen påvirker norsk økonomi. Rentene er på vei opp, men vil neppe øke så mye. Videre forventes det tilnærmet nøytral finanspolitikk i 2019–22.

Næringslivsinvesteringene flater ut etter å ha vokst nesten ti prosent årlig de seneste tre årene. – Med et svakere konjunkturforløp framover ser vi for oss at investeringene vil falle noe fra et høyt nivå i 2019/2020, fremholdt Ådne Cappelen. Samtidig vil prisoppgangen i boligmarkedet fortsette i et roligere tempo enn tidligere, noe som gir svakt fallende realboligpriser. Dette innebærer at man går mot svakere vekst i bygg- og anlegg.

Cappelen mente at den norske konsumveksten likevel vil fortsette, om enn i et moderat tempo. Realinntekten gikk klart opp i 2018. Som en konklusjon mente han det vil bli en moderat konjunkturtopp i Norge neste år, og deretter svakere vekst.

Ny kompetanseklynge for byggenæringen

For å kunne gjennomføre en god samhandling ved et byggeprosjekt, må de involverte parter kunne samarbeide optimalt. Dette er grunnlaget for Construction City som ble presentert av daglig leder Benedicte Økland. Hun fastslo at målet er å bygge opp Norges fremste kompetansesenter for bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen. Det finnes ingen tilsvarende klynge for byggenæringen internasjonalt, og klyngen har ambisjoner om å utvikle seg til å bli et av verdens fremste kompetansesentre innen denne næringen.

Det var AF Gruppen som sammen med OBOS tok initiativ til Construction City i 2018. Siden er klyngen utvidet med en rekke ny medlemmer, slik at den nå omfatter 43 aktører innen alle deler av bygge- og eiendomsbransjen.

Prosjektet består av to deler: Selve bygningsmassen, Construction City Eiendom (CCE), som skal eies av OBOS, AF Gruppen og Betonmast. Her skal selskapene flytte inn i nye hovedkontorer. Resten av arealet skal leies ut til andre klyngedeltagere. Her kommer del to av prosjektet inn: Klyngekonseptet, Construction City Cluster (CCC).

Construction City skal være en kunnskapspark og et læringssenter for de fremste kompetansevirksomhetene innen bygg-, anleggs-, gjenvinnings- og eiendomssektoren i landet. Det skal være en samlokalisering av store og små virksomheter på tvers av næringen, for å kunne løfte hele næringens innovasjons- og konkurransekraft. Klyngen skal gi plass for inkubatorvirksomheter, utdanningsinstitusjoner, rådgivningsfirmaer, arkitektkontorer, eiendomsutviklere og entreprenørvirksomheter.

– Vi ønsker å skape verdens mest spennende og attraktive arbeidsplass gjennom samspill og samhandling fra første dag, fremholdt Benedicte Økland.

Klyngesenteret, som nå er under bygging i Oslo, skal utvikles som et klyngehjem med ulike «bydeler». Det skal ha en felles digital infrastruktur og det stilles krav til e t felles nivå for BIM fr CCE og utvikling av en digital tvilling for bygget som kan sammenkobles med sensordata. Prosjektet skal ha som ambisjon at minst halvparten av materialbruken er ombruk/oppbruk. Det utredes «leie fremfor eie»-konsepter i bygget, som heiser, belysning, møblering ol.

Innlegget Medlemsmøte. Tema; bygg og anlegg dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

Tema for møtet var valgresultatet fra Kommune- og Fylkestingsvalget september 2019 med alle hendelsene deretter og frem til i dag. Videre var de et mål å få belyst mulige linjer fremover mot Stortingsvalget september 2021.

NRK ‘s politiske analytiker og kommentator Magnus Takvam var invitert til å dele syne synspunkter, analyser og refleksjoner. 

Vi var over 20 interesserte personer samlet rundt frokostbordet i residensen til den finske ambassadøren M. Antell.

M. Takvam hadde med seg en power point presentasjon som var utgangspunktet for sin presentasjon. Slidene er tilgjengelig for de som måtte ønske å motta disse. Det er bare å henvende seg til foreningens styreleder ved Jan-Eirik Hansen.

M. Takvam trakk linjene fra den solide norske økonomien sterkt forankret i olje- og gass sektoren. Interessemotsetningene mellom en av valgvinnerne MDG og flere av de tradisjonelle partiene som AP og Høyre har blitt tydeligere og tydeligere.

Senterpartiet ble den store valgvinneren. Den sterke utviklingen har fortsatt etter valget. Samtidig har både KRF og Venstre betydelige utfordringer ikke minst på ledersiden som bidrar til at de begge faller under sperregrensen. Basert på siste prognosen offentliggjort 30. okt. av bl.a. av NRK vil dagens regjering kun få 53 mandater dersom dette ble resultatet ved Stortingsvalget. Da vil det selvsagt bli regjeringsskifte. Det store spørsmålet er hvem blir med. Det blir f.eks. ikke lett for AP med SP som nærmer seg 20 % oppslutning. Blir Slagsvold Norges neste statsminister?

Det blir spennende å følge med fremover.

Oslo, Jan-Eirik Hansen – Styreleder Norsk – Finsk handelsforening

Innlegget FROKOSTMØTE: VALGRESULTATET FRA SEPTEMBER 2019 dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

Finlands ambassadør, Mikael Antell og fru Sonja inviterte de finske konsulene, handelsforeningens medlemmer og andre gjester til sommertreff 13. juni. Mange hadde møtt frem til en hyggelig ettermiddag i ambassadørens residens.

Ambassadør Antell ønsket velkommen og fastslo at vi lever i en urolig og usikker verden, men at forholdet mellom Finland og Norge fortsatt er bra, og utvikler seg positivt, sett fra et finsk handelssynspunkt.

Styreleder Jan-Eirik Hansen i Norsk Finsk Handelsforening takket for invitasjonen og redegjorde kort for utviklingen i foreningen. Styret arbeider med en restrukturering og satser særlig aktivt på medlemsverving. Høstens program for foreningen begynner å ta form, men Hansen ville ikke røpe noe fra dette foreløpig.

Finsk honnør til norsk jenteprosjekt

En overraskelse for de fleste var at ambassadør Antell igjen tok ordet og introduserte den finske hän-kampanjen. Gjennom kampanjen tar man sikte på å utvide bruken av det kjønnsnøytrale pronomen hän (hen) som et alternativ til han eller hun. Det svenske hen ble først foreslått i 1966 og relansert i 1994. Det ble da referert til det finske hän som er kjønnsnøytralt fordi finsk ikke har grammatiske kjønn. I juli 2014 ble det kunngjort at ordet hen ville bli inkludert i Svenska Akademiens ordliste.Den finske kampanjen deler ut priser i alle land til prosjekter som fremmer kjønnsmessig likestilling. Ambassadøren hadde gleden av å dele ut prisen i Norge til prosjektet «Jenter og teknologi». Selve prisdiplomet ble mottatt av Karoline Løvall, som tok imot på vegne av prosjektet.

Teknologifag trenger flere jenter

Norske bedrifter rapporterer et stort behov for teknologer. Tekniske fagarbeidere, ingeniører og realister er etterspurte, og dette er fagområder med svært lav kvinneandel. For å sikre at bedriftene får den bredeste og beste kompetansen, jobber NHO og NITO for å få flere jenter til å søke teknologiutdanning. Jenter og teknologi ble startet i 2003. Gjennom samarbeid med flere aktører blir det arrangert årlige konferanser og opplevelsesdager for jenter på ungdomsskoler og videregående skoler, hvor rollemodeller og bedrifter inspirerer og viser jentene hvilke muligheter som finnes innen realfag og teknologi. Prosjektet har som mål å øke kvinneandelen på henholdsvis tekniske yrkesfag, fagskoler og høyskoler og universiteter.

I 2018 inngikk NHO en samarbeidsavtale med NITO for å styrke laget bak prosjektet. Årlig arrangeres det en landsdekkende turné der man møter om lag 4.000 jenter i 9. og 10. klasse. Over 60 rollemodeller er med som foredragsholdere på turnéen.

Innlegget Hyggelig sommertreff med konsuler og prisutdeling dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

Medlemmene var representert ved 20 stemmeberettigede tilstedeværende og fem fullmakter på årsmøtet 2019, som dermed ble erklært beslutningsdyktig av styreleder, som deretter ble valgt til møteleder.

Han ledet forsamlingen raskt og effektivt gjennom sakslisten, og fikk godkjennelse av både årsberetning, regnskap samt en foreslått kontingentøkning.

Valgkomitéen hadde åpenbart også gjort en god jobb, idet deres innstilling ble enstemmig godkjent. Etter årsmøtet har styret i Norsk-Finsk Handelsforening følgende sammensetning:

Styreleder:
Jan-Eirik Hansen

Styremedlemmer:
Reidar Hauge, Antti Mäkikyrö, Jan Andreassen, Outi Wiik, Aki Viitala, Henna Kvam (utpekt av Finlands ambassade) og Katja Eriksen (utpekt av Business Finland).

Til slutt på årsmøtet presenterte Aki Viitala styrets forslag til endringer av foreningens vedtekter. Disse ble enstemmig godkjent.

Innlegget Gjenvalg på årsmøtet i handelsforeningen dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

torsdag 28. mars 2019 kl. 18:00

i Oslo Sjømannsforenings Selskapslokaler, Kronprinsensgt. 1, Oslo.

Etter årsmøtet ønskes medlemmer med ledsager velkommen til årsmøtemiddag ca. kl. 19:30. Fra hvert firma kan gjerne flere delta. Egenandelen for tre-retters middag inkl. drikke til maten er kr. 695,-/person, som vi ber deg vennligst betale innen 25.03. til foreningens konto: 5003.05.17714.

Påmelding på mail til;  outi.wiik@ssab.com, senest mandag 25.03.19!

Last ned årsmøtedokumentene her:

Innlegget Årsmøte 2019 dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.

Tekst og foto: Karl Jørgen Gurandsrud

Blant gjestene ved jubileumsmarkeringen var nåværende ambassadørpar Antell og tidligere ambassadør Peter Stenlund. Tidligere generalkonsul for Finland, Harald Tybring Gjedde med fru Kari var også til stede.

Fremme finsk-norsk samarbeide

Norsk-Finsk Handelsforening ble formelt stiftet i 1978, men det hele startet egentlig i 1975. Da omfattet foreningen bare finske virksomheter i Norge. I sin velkomsttale trakk styreleder Jan-Eirik Hansen frem flere viktig hendelser i foreningens historie.

Foreningens formål er å fremme medlemmenes interesser ved å arbeide for utvikling av handelssamarbeidet mellom Finland og Norge. Dessuten skal man skape gode møteplasser og arenaer hvor relasjoner kan skapes og videreutvikles.

Norsk-Finsk Handelsforening har i dag ca. 85 medlemmer, fordelt på bedrifter, personlige medlemmer og æresmedlemmer. Det arbeides aktivt for å øke antall medlemmer.

Jan-Eirik Hansen fremholdt i sin velkomsttale at han som relativt ny styreleder spesielt ville påpeke det gode samarbeidet foreningen har med Ambassaden. Han takket spesielt ambassadør Mikael Antell for godt samarbeide så langt.

Godt samarbeide med Ambassaden

Ambassadør Antell kvitterte for sin del med å takke for invitasjonen og fremholdt at han allerede hadde lært å sette stor pris på handelsforeningen og så frem til det videre samarbeidet.

Etter hovedretten, en ekte norsk juletallerken, fikk tidligere ambassadør Peter Stenlund ordet. Han minnet årene i Norge med glede og fremhevet også det gode samarbeidet med Norsk-Finsk Handelsforening.

Presidentbesøk som høydepunkt

Fire av foreningens æresmedlemmer var til stede ved 40-årsmarkeringen: Marjatta Kaldhol, Herman Skougaard, Rolf Hauge og John Børge Halvorsen. De er alle også hedret av Finlands president for sitt arbeide for Finland. Det ble utbragt en skål for æresmedlemmene. Deretter presenterte Marjatta Kaldhol glimt fra foreningens historie.

Initiativtakerne til selve etableringen i 1978 var Odd Rua, Rauma-Repola AS, Rolf Skøien, Finnstål AS, Fredrik Seeberg, Outokumpu Norge AS og Herman Skougaard, Outokumpu Norge AS. Handelssekretær Seppo Viitala gjorde også en meget stor innsats under foreningens etablering og oppstart.

Kaldhol fremholdt at Finlands ambassade helt fra starten av alltid har stilt seg positiv til foreningen og vært aktiv i å samarbeide og fremme foreningens virksomhet. – Vi har f.eks. fått ha ambassadens fasiliteter til rådighet for våre møter, fastslo hun. – Ulike ambassadører og handelssekretærer har vært til stor støtte til foreningen i årenes løp. Handelssekretærene fungerte som foreningens faste sekretærer.

Som eksempel på ambassadørenes velvillighet nevnte Marjatta Kaldhol ambassadør Lars Lindeman (Oslo 1976–84), som under Finlands president Mauno Koivistos offisielle besøk i 1983, inviterte handelsforeningens medlemmer til residensen for å møte presidenten en time før de andre inviterte gjestene kom.

Lindeman ville spesielt introdusere foreningens medlemmer for presidenten.Frem til 1990-tallet vokste foreningen og virksomheten jevnt og trutt. Den betydde mye for mange selskaper og samarbeidet mellom ambassaden og foreningen var viktig støtte for ulike selskaps etablering og virksomhet. Viktige arrangement i foreningens regi er møter hos medlemmer, samt medlemsmøter i ambassaden med presentasjon av medlemsbedrifter. Representanter fra det offisielle Finland har ofte besøkt foreningen og gitt en presentasjon på et medlemsmøte. Foreningen har også arrangert studieturer til utlandet samt julemøter.

Hilsen fra konsulene

Alt har sin ende, også hyggelige måltider. Tidligere generalkonsul for Finland, Harald Tybring Gjedde, hilste fra konsulene og takket for maten. Han fremhevet også det gode forholdet mellom Finland og Norge, og la vekt på mange gode opplevelser og minner fra sin tid som generalkonsul.

Innlegget Julemøte med 40-årsmarkering dukket først opp på Norsk-Finsk Handelsforening.